|
|
| Jeg har ei tulle. |
Jeg har ei tulle med øyne blå
med silkehår og med ører små
og midt i fjeset - ei lita nese
så stor som så...
Så bløtt som fløyel er hennes kinn,
og hun er deilig og tykk og trinn,
med dukkehender,
og to små tenner,
i munnen sin.
Og hun kan bite i sine tær,
og hun kan danse foruten klær,
og hun kan spise,
og stå og vise,
hvor stor hun er.
Og Tulla rusker i pappas hår,
og ler og vinker til den som går,
og baker kake,
og lar oss smake,
på alt hun får.
I baljen plasker hun, kan du tro.
Vi hører aldri hun skriker no'.
Nei, jammen skulle,
du se vår tulle,
hvor hun er god.
|
| Aftenbønn. |
Nå lukker seg mitt øye
Gud Fader i det høye
i varetekt meg ta
fra synd, fra sorg, fra fare
Guds engler meg bevare
som ledet har min fot idag.
|
| Jeg er liten, men jeg vil. |
Jeg er liten, men jeg vil
alltid høre Jesus til.
Han som hører meg - og ser
når jeg ber.
|
| Bred Dina vida vingar. |
Bred Dina vida vingar
O'Herre över mig.
Och låt för evigt mig vila
i ve och vel hos Dig.
Bliv du mitt alt i alla
min rikdom och min råd
och låt mig alla dagar
få leva blått av nåd.
Förlåt mig alla synder,
och två mig i ditt blod.
Giv mig ett heligt sinne,
en vilja ny och god.
Tag i din vård och hägnad,
oss alla stora, små.
Och låt i frid oss åter.
Til nattens vila gå.
|
| So ro, lillemann. |
So ro, lillemann
nå er dagen over.
Alle mus i alle land
ligger nå og sover.
So og ro og tipp på tå,
sov min vesle pode.
Reven sover også nå
med halen under hodet.
|
| Kveldsvise. |
Kvelden lister seg på tå
over kløver engen.
Himlen har tatt stjerner på
alle barn skal sove nå
- sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner.
For en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
- med små melketenner.
To små røde, lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to,
men nå skal de stå i ro
- hele, hele natten.
Natten kommer svart og stor
alle ting blir borte.
Seil i mørket lille jord
med en liten gutt ombord
i sin lille skjorte.
|
| Den aller beste melodien. |
Si meg hva du tenker på.
Si meg hvor du er.
Si meg hvor du tenker deg,
Jeg blir gjerne med.
Nå har sola bredd på seg.
Jeg har bredd på deg.
Stjerna over huset ditt,
skinner klart for deg.
Melchior og Baltasar
leter etter gull.
Kaspar er på Zanzibar
spinner sjegget sitt til ull.
Merlin han er magiker
viser stjerna vei.
Kjører rundt i Karlsvogna.
Hilser og si'r hei.
Sov nå vesle ungen min.
Jeg skal se til deg.
Den aller beste melodi'n
Den skal kom' fra deg.
|
| Byssan lull . |
Byssan lull koka kittelen full.
Det kommer tre vandringsmenn på vegen.
Byssan lull koka kittelen full.
Det kommer tre vandringsmenn på vegen.
Den ene er halt.
Den andre er blind.
Den tredje står utenfor og tør ikke gå inn.
//eventuellt
Den ene akk så halt
den andre o så blind
den tredje sier slett ingenting.
(Kom bisken og beit'n i beinet.
Oj å oj i beinet.)
Byssan lull koka kittelen full.
Det blåser tre vinder på havet.
Byssan lull koka kittelen full.
Det blåser tre vinder på havet.
På Store Ocean.
På lille Skagerack.
Og langt opp i Bottnisk viken.
Byssan lull koka kittelen full.
Det seiler tre skuter på havet.
Byssan lull koka kittelen full.
Det seiler tre skuter på havet.
Den første er en bark.
Den andre er en brigg.
Den tredje har så ødelagte segl.
Byssan lull koka kittelen full.
På himmelen vandrer tre stjerner.
Byssan lull koka kittelen full.
På himmelen vandrer tre stjerner.
Den ene er så hvit.
Den andre er så rød.
Den tredje er månen - den gule.
Byssan lull koka kittelen full.
Sjøkisten har trenne figurer.
Byssan lull koka kittelen full.
Sjøkisten har trenne figurer.
Den ene er vår tro.
Den andre er vårt håp.
Den tredje er vår kjærlighet - den røde.
Byssan lull koka kittelen full.
tre er tingene - de gode.
Byssan lull koka kittelen full.
tre er tingene - de gode.
Den første er vår Gud.
den andre er hans sønn.
den tredje er vår jomfru Maria.
|
| Den lille Ole med paraplyen. |
Den lille Ole med paraplyen
han kjenner alle små folk i byen
Hver lita jente hver liten gutt
som må til sengs nå ved kveldens slutt
Han kommer gjennom de lukte ruter
til barn som sover på myke puter
Og straks til drømmeland med de flyr,
mens han forteller dem eventyr
Han kan fortelle om stjerner klare
om himlens veldige engleskare
Han kan fortelle om alver små,
som barna gjerne vil titte på
Og neste morgen, når sola skinner,
da våkner barna med røde kinner,
og glade hilser de mor og far
og takker Gud for det hjem de har
|
| Den fyrste song. |
Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga.
Dei gode ord til hjarta gjekk.
Dei kunne gråten stogga.
Dei sulla meg så inderleg.
Så mjukt, så vent te sova.
Dei synte meg ein fager veg
utav vår vesle stova.
Den vegen ser eg enno tidt
når eg fær auga kvila.
Der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.
Og når eg sliten trøytnar av,
i strid mot alt som veilar.
Eg høyrer stilt frå mor si grav,
den song som all ting heilar.
|
|
|
