Et svangerskap varer vanligvis i 40 uker, selvom svangerskap med varighet fra 38 til 42 uker regnes som normale svangerskap. Av og til kommer fødselen for tidlig og barnet regnes som prematurt. Kortere opphold i livmoren vil si mindre tid til å forberede seg for livet utenfor morens mage.
Et barn som blir født etter 36-38 uker vil sannsynligvis bare behøve en behandling som gjør alt litt lettere. Det innebærer en kuvøse med ekstra varme, ekstra oksygentilførsel og spesielt lettfordøyelig mat i små mengder med korte mellomrom.
Et barn som er født før 36.svangerskapsuke kan komme til å trenge mer pleie - sånn som mat gjennom en myk, tynn slange (sonde) som skyves gjennom nesen og ned i magen, fordi barnet ennå ikke er i stand til å suge eller svelge på egen hånd.

En kuvøse er det nærmeste man idag kan komme en kunstig livmor. Dersom barnet klarer seg nogenlunde bra i timene etter forløsningen, kan kuvøsen brukes f.eks bare til å sørge for jevn temperatur, fredelig isolasjon, kontrollert fuktighet og kanskje litt ekstra oksygen. Dersom barnet har problemer kan kuvøsen støtte opp under nesten alle kroppsfunksjonene til barnet. I alle tilfeller er kuvøsen et trygt sted å være. Så lenge barnet befinner seg i kuvøsen, vil det være under konstant overvåkning av spesielt opplærte sykepleiere. Spesialister i barnesykdommer vil følge barnets utvikling oppmerksomt, mens det avanserte utstyret i kuvøsen vil varsle om forandringer i tilstanden og gi signaler om barnet trenger spesiell pleie.

Alle har rett etter fødsel flere røde blodlegemer enn senere i livet. Disse brytes raskt ned, og avfallsstoffet er et gult fargestoff kalt bilirubin som brytes ned i leveren. Leveren hos nyfødte er umoden, og har ikke alltid kapasitet til å bearbeide alt bilirubinet. Bilirubinet som ikke skilles ut av kroppen, lagres i hudet og gir huden et gulskjær - derav navnet gulsott.
Dersom konsentrasjonen av bilirubin i kroppen blir veldig høy, kan det være skadelig for barnet. Barn som er premature, eller har infeksjon har oftere gulsott enn fullbårne barn.
Barn som idag har bilirubin over en viss konsentrasjon får idag det som kalles "lys-behandling". Lyset bryter ned bilirubinet. Barna blir kledd nakne og legges i en kuvøse/varmeseng med lys over. Dette er nødvendig også for store barn, siden de ikke klarer å holde temperaturen når de er nakne. De får på seg stoffbriller for å beskytte øynene mot det skarpe lyset.
Det taes jevnlige bilirubinkontroller, og behandlingstiden varierer fra 1 døgn til flere dager. Barn som lysbehandles får komme ut til stellene for å amme o.l. Når barna ligger i lys er det viktig at de får rikelig med væske.
Barn som har gulsott kan ofte bli slappe og tregere til å spise. Det hender derfor at de må få tilført ernæring gjennom en sonde til magen eller i en blodåre.
En sjelden gang blir konsentrasjonen av bilirubin så høy at det blir nødvendig med blodutskifting hos barnet, men i de fleste tilfeller er det godt nok med lysbehandling.

Nyfødte og for tidlig fødte barn får ofte infeksjoner fordi motstandskraften er ufullstendig utviklet. I dag finnes det effektive medisiner slik at det går greit å behandle, men det er viktig å få startet behandlingen tidlig. En blodprøve som kalles CRP hjelper til å avgjøre om barnet har en infeksjon og i hvilken grad. Infeksjoner hos nyfødte behandles med antibiotika intravenøst, dvs. gjennom en veneflon (en slange som legges inn i en blodåre). Det er ubehagelig for barnet idet veneflonen legges inn, men ellers er behandlingen helt smertefri. Behandlingen varer vanligvis i 6-10 dager, men det kan variere. Ofte startes behandlingen bare på mistanke. Barnet må være på nyfødtintensiven til man merker at de blir symptomfrie og til blodprøvene viser at infeksjonen er på vei tilbake. Deretter trenger ikke barnet tilbringe all tiden på avdelingen. Det blir tatt jevnlige blodprøvekontroller under behandlingen. Når et barn har en infeksjon er det viktig med god ernæring. Dersom barnet har feber, øker væskebehovet ytterligere. Barn med infeksjoner kan bli slappe og ha vanskelig for å spise selv. Det kan derfor bli nødvendig å tilføre barnet ernæring gjennom en sonde til magen, eller i blodet gjennom en veneflon.

Et svangerskap varer normalt i 40 uker. Barn som fødes før 37. svangerskapsuke, er premature. De vanligste problemene for premature er: Respirasjon, temperaturregulering, ernæring og nedsatt motstandskraft. Lungene hos premature er umodne, og barna kan også være så små at de ikke har nok muskelkraft til å puste selv. De kan trenge hjelp av en pustemaskin (respirator), eller en maskin hvor barnet puster mot et mottrykk(CPAP). Noen ganger er det nok med ekstra oksygen i kuvøsen. På grunn av umodenhet, har premature ofte pustevansker (apneer), eller de kan ha lav puls (bradykardi) . Dette er noe de vokser av seg, men av og til trenger de medisiner. Premature klarer ikke å holde temperaturen selv på grunn av umodenhet, lav vekt og lite underhudsfett, og blir derfor lett kalde. Alle premature under 1700g legges derfor i kuvøse. Av samme grunn må barna stelles inne i kuvøsen inntil de veier ca. 1500g. Barnet får komme ut av kuvøsen til mor eller far så snart det er medisinsk forsvarlig.
Man er rask med å gi barnet melk i magen, og forsøker å la barnet ligge til mors bryst for å koseamme. Man forventer ikke at barnet klarer å spise tilfredsstillende før det er i 35. svangerskapsuke. I mellomtiden får barnet mat gjennom en sonde til magen.
For alle premature kan en infeksjon være en stor trussel. Det er derfor svært viktig at alle som skal ta på barnet vasker seg godt på hendene.
Alle barn født for 36.svangerskapsuke og/eller som er under 2500g trenger tilskudd av vitaminer, folinsyre og jern.