Denne tar deg tilbake til startsiden
 

Dersom du har lyst til å dele din historie kan du sende en mail til minhistorie@ventenett.f2s.com .

Ja, så kom endelig dagen for UL. Har vært fryktelig spent på dette lenge, og gledet meg til å få det overstått.
Så nå er det altså over. Legen fant ikke noe foster der i det hele tatt. Hun lette både lenge og vel, både i livmoren og i egglederne, men det eneste hun fant var en fortykning i livmorhinnen.
Hun mente at det antagelig hadde sluttet å vokse ganske tidlig, slik at det ikke var mulig å se noe. Når kroppen etter hvert skjønner hva som har hendt, vil det antagelig bli støtt ut. Foreløpig har den (kroppen) i alle fall ikke skjønt noen ting. Har ikke hatt antydning til smerter eller blødninger ennå, men da kommer det vel for fullt om en stund tenker jeg.
Så dette ble ikke helt som jeg hadde håpet. Heldigvis har jeg brukt litt tid på å studere abortrisiko og slikt den siste uken, så jeg var ikke helt uforberedt mentalt. Men det skulle jo ikke gå slik !
Etter UL, så det ganske mørkt ut. I uke 7+4 var det ikke noe foster å se, og det så ut som det hadde sluttet å vokse før det ble noe ordentlig foster.
I dag var jeg på ny UL, og sannelig dukket det ikke opp en liten klump der inne. Blodprøven fra tirsdag viste HCG på litt over 3000, mens prøven jeg tok forrige mandag viste ca. 1300. Det betyr at HCG har fortsatt å stige, og embryoet er åpenbart til stede. Antagelig har det også vokst en del de siste to dagene, siden vi ikke kunne finne det på tirsdag. I dag ble det målt til 6 mm, så det er ikke så stort. Tror det skulle vært ca. dobbelt så stort etter alderen.
Jeg aborterte i natt i uke 10. Startet å blø ved 7-tiden i går kveld, og fikk samtidig menslignende smerter. Ut over natten ble både blødningene og smertene stadig sterkere. Hadde 2-3 timer som var fryktelig vonde, og med svært sterke blødninger. Var så sliten så jeg gråt og nesten måtte hyle. Måtte også kaste opp noen ganger. (Hvis fødsel er verre enn dette er jeg ikke sikker på om jeg tør å få barn).
Ved 6-tiden i dag tidlig, begynte smertene å avta, så jeg sov en times tid (på stuegulvet - klarte ikke tanken på å ligge i senga). Gikk på toalettet kl. 7, og da kom det meste ut.
Nå er smertene mer som vanlig mens på 2. mensdag (ikke særlig vondt), og blødningene har avtatt veldig. Ser nesten ut som det har tenkt å gi seg snart.
Neste historie

Når ting tar tid
Spontanabort
IVF/ISCI
Flere linker