I dag er Lea 3 mnd og jeg begynner å bli vant med at det er lille pia mi, det føles utrolig godt at hun endelig er her :o) Dette skal jeg gjøre igjen!!

Lille Lea (som pia heter) meldte sin ankomst leeenge før dagen hun faktisk kom. Det var mange falske alarmer, kynnere og bomturer til føden :o) Det første "skikkelige" tegnet var svake rier som kom tirsdag 25 juli. De ble borte etter ca 3 timer. Jeg ble kjempe skuffa, men faktisk utrolig letta også! Dagen etter fikk jeg igjen noen svake rier som kom med 1 time mellom hverandre før det hele stoppa opp. Litt utpå kvelden lurte jeg Helge (sambo) i senga og det satte fart på kynnerene! Magen var hard som en stein helt til jeg sovna. Jeg våknet Torsdag 27, i 6 tiden av at jeg hadde mareritt. Jeg lå og vred meg og drømte at jeg hadde vondt, men da jeg kom til meg selv fant jeg ut at jeg faktisk hadde vondt. Det kjentes ut som mage knip, så jeg stod opp og gikk på do. Uff, kraftig diare :o) Jeg så etter den berømte blodproppen, men den så jeg aldrig noe til. Det begynte å gjøre vondere i ryggen og nedover lårene, så jeg bestemte meg for å ta tiden på det. Jeg fikk ca 5 rier hvert 4 minutt og det ble vondere og vondere. Kjempe ivrig og med et snev av fødsels angs vekte jeg Helge og sa vi måtte reise til føden. Omsider kom vi oss ut i bilen etter at jeg hastet med å pakke det siste ubrukelige skrotet nedi den svære baggen. Jeg hang håndtaket i taket og kjefta på Helge at han måtte kjøre for f..., men han måtte innom Esso og kjøpe en pakke tyggegummi for å få ut penger til bomringen! *ler* Endelig framme på sykehuset ble jeg undersøkt og fikk ctg festet på magen, greit nok det.. De fant ut at jeg hadde bare 1 cm åpning og at riene mine ikke var serlig effektive men ville ikke sende meg hjem enda siden de kom hvert 3 min. Vi ble fulgt opp på ei kjempe koselig fødestue på Storken (Haukeland) i 9 tiden. Da jeg kom inn og så det svære badekaret ropte jeg til Helge "fy f... det er deilig å føde" Men jeg var nok litt bråkjekk!! :o) Riene kom fortsatt hver 3 minutt og jeg begynte å bli passe sliten, da Helge hadde masert meg på ryggen et par timer krøp jeg oppi badekaret. Det var deilig en stund bare, som alt det andre jeg hadde prøvd. Opp på prekestolen med meg. Det satte fart på sakene, det kjentes ut som ALT bare løsna og var på vei ut etter at jeg hadde stått en stund. Neeeida.. fortsatt 1 cm åpning. Da hadde jeg slitt i 11 timer allerede. Stakkars Helge, han maserte fortsatt. :o) Opp i badekaret igjen, det var ikke noe deilig i det hele tatt og jeg begynte å rope etter epidural ;o)

Jordmor sjekket og det var blitt 3 cm, men hun syntes det var for lite til å gi meg epidural så hun begynte å mase om akupunktur. Jeg kjefta såpass at jeg fikk flytte tilbake på føden for å få epidural. Jeg hadde det travelt med å få den h.... epiduralen som jeg kalte den, så jeg hoppa ut at badekaret og hadde ikke tid til å kle på meg engang og vente på de som skulle hente meg. Heldigvis stoppet de meg og fikk meg til sengs og trilla meg ned mens jeg lå der og kjefta :o) Vel framme på føden tok de seg gooood tid syntes jeg, jeg fikk ctg og ble rasende! Riene kom enda med 3 min mellomrom og det var ikke noe godt å ha stramme stikk rundt magen. Jeg slet de av og forlangte epidural ellers gadd jeg ikke bli (hva tenkte jeg på?)ctg'n ble satt på igjen, men etter en stund epidural det ble, fortsatt 3 cm og jeg sovna straks epiduralen funka. Jordmora mente fødselen kom til å stoppe opp pga den lille åpninga så hun hadde satt seg på vaktrommet for å spise da jeg våkna med trykke trang. De hadde også sent hjem Helge (som er diabetiker) for å hente insulin og div. saker. Jeg leta panisk etter en knapp å trykke på mens jeg holdt igjen 3-4 press rier. Det var som å drite på seg!! Heldigvis kom hun for å sjekke hvordan det gikk. Hun trodde at det bare var jeg som måtte tisse. Hun plasserte fram en av disse lekre stål-pottene og hjalp meg på den.. Jeg fikk ikke ut en dråpe, men jeg kjente at jenta var på vei ut! Jeg ropte og bar meg om å få bli undersøkt. Hun gikk med på det, men hun skulle først la meg tisse. Da det var gjort fikk jeg den etter lengtede sjekken, etter maaange press rier jeg holdt igjen *grøsse* "Åh guri" hørte jeg så løp hun og ringte etter barnepleier mens hun beklaget seg til meg at hun skulle hørt på meg. Jeg ble slengt over i fødestol og da jeg fikk begynne og presse stod en kjempe stressa Helge i døra. Han hadde hatt en "feeling" om at han måtte komme seg tilbake til føden og godt var det! :o) Ikke mange press etter fikk jeg ei lita jente på 2760 g og 48 cm lang på magen min, Fredag den 28 juli -00, kl 00.28! Jeg fikk komme tilbake på Storken og sove på familierom sammen med Lea og Helge. Det var rart, det var liksom ikke oss som var der. Og hvem har glemt en baby her?! I dag er Lea 3 mnd og jeg begynner å bli vant med at det er lille pia mi, det føles utrolig godt at hun endelig er her :o) Dette skal jeg gjøre igjen!!
Forresten, hun ble født 6 dager før term.
Klem fra Lea og ungmamma

Neste historie