Her er min historie: Våknet klokka 06 om morgenen 8/8. Hadde vondt i ryggen, men trodde det
var bekkenløsninga som jeg hadde vært sykemeldt i flere mnd for. Satt litt på doktoronline i
7 tida og pusla litt hjemme. Samboeren var på jobb. Fikk besøk av søsteren min og utover dagen
begynte det å komme noen "tak" i magen, og den ble stram. Søstera mi tok tida. Klokka 13 ringte
jeg føden og sa det var 10 minutter mellom disse takene. Hun sa jeg bare kunne vente med å
komme. Klokka 15 var det 5 minutter mellom hvert "tak" og samboeren kom hjem fra jobb til
vanlig tid ved 15.20 tiden. Søstera mi sa at det nå var 5 minutter mellom, og han ble rimelig
stressa...*hehe* Selv tok jeg det med knusende ro. Regna ikke med at det var fødselen som hadde
starta. Ringte føde og fikk beskjed om å komme. Vi tok oss god tid. Var innom bensinstasjonen
til og med. Kom på føden ved 17 tida. Ble lagt på føderom og sjekka åpningen. Den var 3 cm.
CTG var fin. Jordmor syns riene var dårlige og puslete. Fikk klyster og beskjed om å bevege
|
|
meg litt rundt på sykehuset og komme opp igjen ved 19 tiden for ny sjekk. Kom opp igjen på
rommet klokka 19 og da var det 5 cm. Jordmor tok vannet siden riene var så puslete, og hun
mente det ville spare meg for mye slit! Det var sant. Fikk rimelig fort veldig vonde rier, og
gikk i dusjen. Samboeren masserte og dusja meg. Fikk steriltvannspapler i ryggen. Det sved som
tusan! Klokka 20.30 fikk jeg så vidt stabla meg inn på rommet igjen og opp i senga (også jeg
som hadde sett for meg saccosekker osv Så sjekka de åpningen og den var 9 cm. Jordmor tøyde
litt på åpningen og litt etter begynte pressriene. Presset i 27 minutter og Christoffer så
dagens lys klokka 21.17. Samboeren min sa at han omtrent skrek før han hadde fått kroppen ut...
*ler* Er ganske stolt over at jeg ikke trengte noen smertestillende, i og med jeg trodde jeg
hadde veldig lav smerteterskel. Den verste smerten var i de sekundene hodet stod i skjedeåpningen.
AU! Absolutt overlevbart, og jeg gjør det gjerne igjen!!!
happygirl
Neste historie
|